Frida Espolin NorsteinForskare
Om mig
Jeg har en bachelorgrad i arkeologi og historie fra universitetet i York og en mastergrad i arkeologi fra universitetet i Oslo. I 2020 disputerte jeg i arkeologi ved Göteborgs universitet med avhandlingen «Processing Death: Oval brooches and Viking graves in Britain, Ireland, and Iceland (opponent: Howard Williams, veiledere: Henrik Janson, Elisabeth Arwill-Nordbladh og Unn Pedersen). Avhandlingen behandlet graver med skålspenner fra disse områdene. fokus lå på hvordan vi kan identifisere normer og variasjoner i gravskikken og hva disse betyr for tolkningen av graver med skålspenner spesifikt og de såkalte vikinggravene mer generelt.
Både før, under og etter disputasen har jeg også jobbet som feltarkeolog i Norge og Sverige, og har erfaring med forskjellige perioder fra steinalder til middelalder.
Siden juli 2021 har jeg vært ansatt som postdoktor ved Stockholms universitet med prosjektet: «Unsettled graves: Changing funerary practices in conversion period Scandinavia (c.800-1200).»
Beskrivelse av postdok-prosjekt:
Vikingtiden er en periode preget av store samfunnsforandringer. En av de største og mest studerte forandringene i perioden er trosskiftet. Overgangen fra hedensk til kristen tro blir sett på som en av de mest dyptgående samfunnsforandringene i Skandinavias historie og har følgelig blitt studert fra alle mulige perspektiver. Innen arkeologi har det vært stort fokus på forandringer i gravskikk, men hvor godt egnet er egentlig disse for å diskutere tro?
Mellom årene 800 og 1200 endret gravskikken i Skandinavia seg betydelig. Denne endringen i praksis blir ofte presentert som et skifte fra varierte og komplekse hedenske praksiser til mer uniforme kristne graver. Endringen i gravskikk blir sett på som en del av den store fortellingen om kristningen av Skandinavia. Gravene betraktes som fysiske manifestasjoner av religiøs tro, og de blir ofte brukt som et supplement til de skriftlige kildene, for å bekrefte, avkrefte, eller forandre det disse forteller oss om dateringen og spredningen av kristendommen. Antagelsen er at gravskikk endres fra hedensk til kristen i forbindelse med at mennesker endrer trosoppfatning. Alle endringer i gravskikk som skjer i perioden ses dermed som et resultat av trosskiftet. Dette baserer seg på et syn på forandring hvor stabilitet er det naturlige mens endring må forklares, gjerne som et resultat av eksterne faktorer. I dette tilfellet er denne eksterne faktoren kristendommen. Årsak og virkning blir tatt for gitt, og menneskelige intensjoner basert på religiøs overbevisning blir privilegert som forklaringsfaktor. Overgangen mellom disse formene for gravskikk blir ofte presentert som lineær og progressiv, på vei mot ideell kristen praksis. Denne måten å studere forandringene har et altfor forenklet syn på hvordan gravpraksis i perioden faktisk endret seg, og dette medfører også at mye av potensialet som finnes i materialet blir oversett. Fordi begravelsespraksis blir sett på som uttrykk for religiøs tro blir det skiftende gravpraksis sjelden brukt til å studere andre temaer.
Dette prosjektet er ikke interessert i forskjeller mellom hedensk og kristen gravskikk, men heller i selve forandringen. Hvordan endret gravskikken seg i vikingtid og tidlig middelalder, og hvordan påvirket disse endringene i praksis samfunnet?
Målet er å kartlegge endringer i gravpraksis i vikingtid og tidlig middelalder (ca. 800-1200) i Skandinavia og Skandinaviske bosetninger. Studien vil ta utgangspunkt i spesifikke fallstudier med godt publiserte graver fra forskjellig regioner. Gjennom en detaljert undersøkelse av disse gravene vil prosjektet vise at det er tydelige forskjeller i hvordan skiftet i gravskikk fant sted. Disse forskjellene vil fremheve kompleksiteten i prosessen, og også demonstrere at endring av religiøs tro ikke er tilstrekkelig for å forklare endringer i gravskikk. Det er derfor nødvendig å studere hvilken rolle andre faktorer, som kjønn, alder, kultkontinuitet og familietradisjoner hadde å si for hvordan begravelser ble utført.
Publikasjoner:
• 2020: Processing Death: Oval brooches and Viking graves in Britain, Ireland, and Iceland. GOTARC Series B. Gothenburg Archaeological Thesis, University of Gothenburg. Gothenburg.
• 2020: Displaying and (re)Negotiating identities: Migration and funerary rites in Viking Age Northern Scotland In: Hanne Lovise Aannestad, Elise Naumann, Heidi Lund Berg, Unn Pedersen and Marianne Moen (eds.): Viking Age Transformations Vol. II: Vikings Across Boundaries, pp. 129-150. Routledge. London.